velse gjr mester, kanskje.

Enda en mandag oversttt... dagene flyr. Det var jo nettopp august, hvor i alle dager har tiden blitt av? Mandager m desidert vre favorittdagene mine for tiden - skoledagen er jo HUND!

Og jeg ser at Vilja elsker og f jobbe. For tiden har vi agility, hvor vi jobber med samarbeidet mellom hund og eier, jeg kan ikke kalle det min favorittsport. Men jeg synes det er morro, og det er ingen tvil om at det er med p og bygge opp en tettere relasjon mellom hund og frer.

Forvrig har vi ftt lekse om og shape inn en velse, s jeg har begynt og fundere p hvilken jeg skal ta. Ellers er jeg skikkelig keen p bli bedre, og f en enda mer arbeidsvillig hund.

Hun er jo kul. Samma faen om enkelte ikke ville tatt i henne med tang. Hun funker for meg. Jeg ser noe i henne.

Sukkerspinn er bedre enn tankespinn.

Hva om jeg gjorde det isteden? Hvorfor er det slik? Hvordan kan jeg gjre en innsats? Hva definerer ett godt menneske? Hvordan kan jeg bli en person jeg selv kan vre stolt av? Hvorfor blir vi mennesker uvenner? Hvorfor er jeg her?

Det stopper aldri. Det surrende, spennende hjulet med tanker inni meg. Det spinner og spinner. Fort, sakte, fortere igjen. Jeg drar til egne verder, og inn i min egen boble av innelukkethet.

Hvorfor det.

M alltid tenke. Alltid finne p. Alltid.

Kan jeg ikke bare leve her og n?

• OSLOVE •

Jeg har grtt p bussen fra Fornebu, jeg har danset p Oslo S sammen med vennene mine, mista busser, mista tog, sttt alene midt p Karl Johan og drukket frapper p Starbucks. Jeg har hylt som en tulling p konsert, og hoppet opp og ned av oppspilthet p Outland.

Jeg har spist pizza p flyplassen alene, tatt taxier og kjpt ndladere etter at mobilen min har kortsluttet. Jeg har ringt venner, gjort ting jeg angrer p. Jeg har hrt gatemusikere og tatt opp karpene i karpedammen nr jeg var liten. Jeg har drukket cola og lpt etter trikken. Jeg har levd, og jeg er glad for det.

Jeg har gtt meg vill. Lpt rundt songsvann mens det hylte i lungene mine. Sttt ute mens regnet har hamret mot de jamrende brostenene p bakken. Noen ganger har jeg latt regnet blande seg med trer for verden og alle de store dilemmaene som jeg stresser over.

Jeg har blitt kjent med nye mennesker. Sittet p en huske p en lekeplass hvor jeg ikke hadde lov til og vre. Mens jeg har drukket en brus fra en sjappe nedi veien p Galgeberg, en brus med ett eksotisk navn p.

Oslo. Tigerstaden. Ett sted med mange minner.

Jeg husker nr jeg var liten - bilen ble pakket og vi satte nesen mot stlandet, som noen andre klimaflyktninger. Det var om og gjre og ikke sove.

Jeg har sovet p harde gulv. Jeg har hostet, harket, og ledd. Sovet p sofaer og i myke senger. Drukket pepsi og cola om hverandre, selv om pepsi smaker som syntetisk cola.

Vennene mine er her - eller, i det minste i omegn. Og jeg kan danse p gata uten og fle noen som helst frykt. Bymennesket i meg liker hvordan det haster mennesker forbi. Og hvordan det kommer nye busser hvis en er for sen til den frste som gikk. Hvordan det gr ett nett av fascinerende kollektivtrafikk gjennom byen.

Snn at hvis det blir kaldt og jeg grter kalde trer som fryser til is p kinnene mine, kan jeg sette meg p en buss og grine inne p den istedenfor ute.

Og hvis jeg er glad kan jeg g gjennom gatene og se p alle menneskene med forskjellige historier. Kanskje kjpe meg noe mat p Deli De Luca - de har jo faktisk vegetarisk ferdigmat!

Jeg kan vre litt takknemlig for det fine.

Og jeg nekter og la de drlige erfaringene mine delegge en by jeg en gang elsket. Jeg kan heller tenke p all lrdommen jeg fr, alle erfaringene jeg tilegner meg. Ogs fr det bare vre snn, for Oslo er en by hvor det aldri str stille.

Selv med repluggene i kan jeg f med meg verden rundt meg.

Det liker jeg.

UKENS SPRSML

Ugreid hr, en halvfull colaflaske i vinduet og unormalt mye trafikk utenfor vinduet...jeg er tilbake i Oslo, atter en helg p kurs!

Denne uka har vrt en loop, hvor jeg har vrt innom skikkelig dype hjrner som - hvem er jeg? og mter, diskusjoner, krasj i egne holdninger og ja...den har inneholdt det meste.

S jeg tenkte og ta en "ukens sprsml" hvor jeg svarer p litt ditt og datt, ogs synes jeg jo det er ganske morro ogs da, vre litt selvsentrert.

Nu kjr vi, folkens.

Hvor mye tid legger du i bloggen daglig?

Nr motivasjonen min er der, blir det fort 1 time eller 3. Noen inlegg krever mye tid, andre flyter relativt lett. Jeg tar pauser hvis jeg fler at det jeg skriver blir overfladisk, uintressant og tomt. Jeg har jo bloggen for min egen del, og ikke som en jobb, og jeg fokuserer p at det skal vre morsomt og ikke noen form for tvang. Derfor sprs det veldig p dagsform, ork, og min egen inspirasjon til og produsere noe jeg selv synes er bra nok til og bli postet. Dette er det mye mer filter over enn kanskje en privatbruker p instagram, og noen dager er det bedre og bare ikke skrive.

Hvis du kunne mte en hvilken som helst person, hvem?

Det er vanskelig, virkelig. Fordi alle mennesker er vakre sjeler som jeg kan lre noe av. Jeg tror ikke jeg har en spesiell person som jeg viiirkelig higer etter og mte. Skal jeg vre helt rlig. En person med en sterk historie, og stemmen til fortelle den. Det er mitt eneste nske - og mte mange flotte mennesker p min vei gjennom livet. Mennesker jeg kan beundre, og ta inspirasjon fra. Jeg tror jeg kunne ftt like mye ut av en samtale med Justin Bieber, som av en med Nelson Mandela - det handler om og hre etter, se hva menneskene har og fortelle som gir en intellektuell glede. En uteligger p gata kunne ogs gjort samme nytten. Alle er interessante, egne individer. Noen krasjer jeg med, noen funker jeg med. Morro, det der. Det hender ogs at jeg ser at mennesker jeg ikke liker, er mennesker som kan lre meg masse. Fordi, det hender at det er noen en klikker bedre med enn andre.

Hvorfor flyttet du ut?

I hovedsak var det fordi Melsom er enn av de f vidergende skolene i Norge som har tilbud om og g med hund som fordypningsfag (YFF). Men ogs fordi jeg var veldig keen p og f en ny start, komme meg bort fra Moi, og ikke minst bli mer selvstendig og kunne st mer p egne ben. Jeg merker p hele meg at det og flytte har vrt ett riktig valg, og jeg drar jo hjem i feriene. Jeg har ogs lrt meg og verdsette sm ting jeg aldri fr tenkte over en gang, som nyvaskede klr, rent sengety og rent hus! Rommet blir jo rotete med en gang.. Selv om vi egentlig bare ligger i sengene nr vi er der. Jeg driver med mitt, og roomien min driver med sitt.

Ser du p Skam?

Nei, men jeg har gjort ett par hederlige forsk. Jeg klarer det rett og slett ikke... Slike serier gjr at jeg m lukke skjermen og tenke p noe annet, haha. Skrekkfilm for meg, er serier som Skam, Jenter og Mia.

Da fr dere ha god natt, jeg skal i det minste sove...imorgen blir det skolebenken, ogs fr vi se hva jeg surrer meg til etterp.

Min favorittbok.

Jeg har alltid hatt glede av og lese, av og tilbringe tid i andre universer, sl av verden for en stund. I 8 klasse s jeg en gammel, slitt bok p ett loppemarked vi svingte innom. Det var noe med den som fikk meg til og plukke den med meg.

Det var boken Ender's Game skrevet av Orson Scott Card. Bok en i en serie p fire. Og aldri, aldri, har jeg kunnet relatere mer til en karakter enn jeg kan til Ender Wiggin. Han blir fremstilt som perfekt, og vekten som blir lagt p skuldrene hans knekker ham nrmest. Han kan ikke tape, det er uhrt. Gjennom rene han gr gjennom, blir han mer og mer delagt - men ogs sterkere.

Det finnes dem som pstr at det ikke er noe fremgang i karakterene i boken. Men den er der. Og jeg ser den klarere for hver gang jeg leser boken. Hvordan Ender, som skal redde verden, frst m redde seg selv.

Han forstr fienden sin, og han elsker den. Hans forstelse for andre mennesker. Hans empati. Er en fiende, en fiende, men ogs en hjelper. For han skal ikke bli ett monster - selv om han vet at inni ham, finnes det mye vondt. Mye som ikke tler dagens lys. Ett mrke som kommer av at han til alle tider m vre sin eneste sttte. Og ogs andres, selv nr han trenger noen selv.

Det er ingen som kommer til og vre der for ham. Slik, ogs jeg, vet at til sist er det meg mot verden. En kan ikke legge ansvaret for seg selv i noen andres hender. Kanskje ikke jeg skal kommandere en flte mot en fiende som egentlig ikke vil menneskeheten noe vondt - men jeg skal klare meg gjennom ett utdannelsesprogram designet for og pushe de som er mest rammet av generasjon presentasjon, forbi deres grenser. Og jeg kan heller ikke tillate meg og tape.

Det er ikke ett alternativ.

SEN KVELD.

Torsdag overlevd? Check!

Bra humr? Check!

Trtt? Check!

Jeg avsluttet dagen med og se p Stokke revyens generalprve sammen med de fleste andre p internatet, ganske artig, og n har jeg en sang om de lokale ferjene limt fast i hjernen min. Ellers har jeg vrt ute med bikkja, lest, hrt p musikk...og tilbragt tid p skolebenken. Uff, dette ble ett skikkelig ufullstendig innlegg, men jeg var ikke klar over hvor sen jeg ville be. But, I'll be back!