Zzzz

Jeg ligger i senga og venter p at min utelukkende trege, men trofaste datamaskin, skal sl seg p. Helgen min har vrt fin. Livet har vrt litt opp og ned. Det har skjedd s mye, men hvis noen spr meg "hva har skjedd siden sist!" svarer jeg fortsatt "ikkeno, spess. dd?" kleint, men det er okei. Okei vre klein.

Jeg savner Shanti, hunden min. Savner ikke stresset, men alle de fine yeblikkene. Stresset svinner bort fra minnene mine, men jeg vet godt at det var der. At det hendte jeg nesten ikke strakk til, men jeg fant alltid en lsning.

Jeg hadde det fint hos Silje. Den ene dagen gikk jeg en tur helt alene sammen med Richo, hunden hennes. Vi bare gikk, gikk i skog og p asfalt. Lot musikken strmme ut fra mobilen, blende inn med naturens egen melodi av fuglekvitter og en varm vind. Jeg kjente jeg hadde savnet det. Og g ute, kjenne p det og faktisk eksistere.

Jeg og Silje hadde det ogs moro. Hun visste meg rundt p Lundamo, ekte bondeland i utkanten av byens larm. Det luktet jord og ku og gress. Introduserte meg til vennene sine, fine mennesker alle sammen. S imtekommende. S hjemme. Jeg fler meg sjelden hjemme. Men jeg gjorde det da. Nr jeg satt p lekeapparatet og fly mens latteren trillet ut av munnen sammen med en fengende sang. Og nr jeg ble mtt av en logrende hale om morgenen. Nr vi gikk morgentur og snakket i vei p norwenglish. Jeg flte meg ikke malplassert. Det var fint.

Lvetann. Hvitveis. Og sol. I godt selskap.

Alt har sin ende. Jeg mtte dra, hjem til Moi. Hjem, til ett sted som ikke fles hjemme. Men som heter det likevel.

Jeg kom meg p flyet. Fly til Gardemoen. Det var rart og sitte der oppe, langt over skyene, over fjell og dal. Luften var klar, slik at jeg kunne se alt. Langt oppe. Og der nede, ett landskap med mang en historie jeg ikke vil f hre.

"Vi gr inn for landing" Sulten hadde begynt og gnage i meg, bittelitt. Jeg husker hvor glad jeg var fordi det var Gardemoen. Her var det mulig og faktisk finne vegetarmat. Det var Oslo. Tigerstaden. Stedet hvor alle vennene mine, nesten uten unntak, bor.

Jeg mtte vente p flyet til Stavanger. S jeg satt meg ned og spiste en vegetarpizza, s ut av vinduet. P alle som gikk hit og dit. Fly som boardet. Summingen av samtalene rundt meg. Tilbd en familie og ta stoler fra bordet mitt, smilte, slo av en prat. De var hyggelige. Jeg gjemte meg ikke bort. Jeg s frem med ett smil om munnen.

Det var ingen blikk. Ingen som stirret stygt p meg. Ingen som visste min historie. Og ingen som jeg kjente selv. Alle disse sjelene p ett sted. Alle erfaringene de alle satt inne med. Og her var jeg, midt oppi altet. Tok ett par sipp av brusglasset. Tenkte p at herfra kunne jeg dratt hvor som helst. Ett fly. Fly over himmelen. Oppe over skyene.

Flyet mitt gikk. Vi boardet. Det gikk fort, plutselig stod jeg p Sola. Mamma hentet meg, det var hyggelig. Jeg ble glad for det. For at hun tok seg tid til det.

Vi spiste p Kinaen p vei hjem, jeg hadde en suppe. Det var tungt. Salt. Varmt.

Hjemme. Sove. Skole. Ri. Ut. Puste. Leve.

P nye eventyr

Det reise gir en s mye! Inspirasjon, nye venner, nye tanker, strre horisont. You name it!

Flygingen i forigrs var en smule kaotisk, men jeg begynner f hangen p det. Med gates, bytter og alt som skal ordnes. Nr jeg endelig kom frem til Trondheim var jeg kjempeglad, haha. Lang reising, men hva gjr en ikke for se igjen mennesker en er glad i? Bestevennina mi Silje, bor jo her, og det er henne jeg er p besk hos. Har aldri vrt i Trondheim fr, utenom ett flybytte p Vrnes en gang. Men snn utenom det, it's a new town!

Aller helst vil jeg se absolutt alt. Leve livet. Reise. Dra p konserter. Men, det er ikke helt snn det fungerer. Fornuften prater (til tider) en god del.

Igr vknet jeg opp og inns at jeg glemte cardiganen igjen hjemme, haha, flinke meg. Men jeg tror vi stikker inn til byen en dag, s da fr jeg kjpe en ny ellerno. Kan ikke g rundt i regnjakke inne heller. Har heldigvis med meg en fleece fra Norrna, og det er jeg inderlig glad for.

Dessuten er det ganske bra vr, vi snakker solskinn og t-shorte. Det har det vrt hele tiden, selv om solen gr ned p kvelden har vi nok av ute tid til nyte solens strler. Jeg burde tatt med meg en solkrem, men men. Haha!

Som den morgenfuglen jeg er vknet jeg klokka 8, dgnrytmen min har ikke ftt med seg at det er fri, og det er kanskje like greit. S slipper jeg fikse den nr skolen starter igjen, haha.

Vi spiste frokost, og jeg har helt dilla p syltety fra Nestle. Det er elsk! Har spist brd med Nestle syltety hvert brdmltid siden jeg kom hit. Og jeg har no regrets.

Om dagen tok vi en god langtur med hunden hennes. Og hang med noen av vennene hennes. Alt i alt meget vellykket.

En bra hverdag. Det er ikke feil ha noen av dem i blant, heller. Jeg kjenner virkelig at jeg har hatt godt av bare komme meg ut! Noen ganger, er det virkelig vesentlig!

Halla

Jeg har tatt den obligatoriske, smkleine selfien i speilet i reisetryet mitt med en smstressa attidude og en spent meg som virkelig er gira p Trondhjem. Jeg kdder ikke, tar alltid selfies i speilet fr jeg skal ut p eventyr. Haha, herregud. Jeg hrte en gang at banning fremstiller en i ett drlig lys, og det er mye mulig. Men en hrer det jo hver dag, s at ett lite kraftutrykk sniker seg inn her og der i vokabularet vrt er vel ikke noe superunderlig. Dessuten, vanene mine er s rare, haha. Menneskeheten er ganske rar i seg selv. Her sitter jeg, skulle egentlig spare batteriet i mobilen, men det er klin umulig legge den ned. Flger med p nr gaten min lyser opp p tavla i taket, det er en stund til flyet gr i skrivende stund. Jeg er egentlig litt sulten, men vre veggis p en flyplass...det er ett kapittel for seg selv. Og jeg gidder ikke vre dobbeltmoralsk, selv om jeg kunne sagt faen heller kjpt en wiener for en 10'er. Jeg gjr det ikke. Fordi det strider mot min moral og etikk. Ganske heftig, egentlig. At tankene vre preger valgene vre i spass stor grad.

Kreativ overskrift, i know.

Jeg skulle begynne trene, men s ble jeg forkjlet og grt frustrert over Pytagoras lresetning som det enda er meg til gode forst. Neste sommer sender jeg meg selv p sommerskole, om ikke matematikkens gte har penbart seg for meg. Jeg kan vre sta som ett esel, og det m jeg nesten vre ogs.

Disse innleggene, de er egentlig bare masse kaos satt i system. Matte er ogs kaos satt i system. En m bare knekke koden, p en mte. Det hjelper ogs finne tingene en gjr morsomme.

Love what you do, do what you love

Var det en eller annen smarting som sa en gang. Det er ett poeng i det, gitt.

Nei, jeg skal hvertfall ha en fremragende flott langhelg. S fr det bare st til at snuen renner og svnen ikke blir prioritert. Jeg er gira p leve, p oppleve. Det er nemlig det en er her for. leve. Og stoppe opp ett par ganger. Prve forst. Selv om det meste egentlig bare er uforstelig. Og kose seg, det m da vre lov. Jeg vil ikke slse livet mitt, sitte som voksen tenke "faen"

Det appellerer ikke til meg.