EN HYLLEST TIL MIN BESTEVENN.



Jeg husker nr jeg s deg for frste gang, du stod helt for deg selv, alene. Betraktet oss i stillhet. Sstera di hadde allerede kommet hilst p oss, du s oss ann. jeg s ett lite glimt av meg selv i deg den gangen. Det er slik jeg ogs gjr. Lar ynene mine mle omgivelsene, selv om ingen av oss har det skarpeste synet. Mamma sa hun likte deg. ``Jeg er enig`` sa jeg, helt p impuls. Det var det du var, en impuls. Men den beste jeg noengang har hatt. Jeg skulle jo ha hund likevel, s hvorfor ikke du? Jeg hadde egentlig ikke tenkt noe srlig p schfer, det var jo litt av en kontrast til min kjre flat coated retriever, som var en herlig hund. Men kanskje ikke s veldig smart. Laika var ett matvrak, du var mye mer. Selv om du ikke sa neitakk til ett margbein i ny og ne, du heller. 


Jeg fulgte etter mamma og Kurt inn i ei rd bu, jeg synes og huske den var rd. Der ble papirene signert, og jeg fikk hre det han visste om deg. Det var ikke s mye, men jeg hadde troen p at du kunne bli en bra hund tross i at starten din kanskje ikke var prikkfri. Mitt liv har ikke heller vrt A4, og glad er jeg for det. Du ville helst ikke ha s altfor mye med oss og gjre, trakk deg litt unna. Men inn i bilen ble du lftet, opp p fanget mitt. Jeg husker at jeg hadde sett nok av disse ikke gi barn hund til jul eller bursdag, men du var jo i bunn og grunn bursdagsgaven min. Den beste bursdagsgaven jeg noengang har ftt. S mye lrdom som du har gitt meg, kunne jeg aldri ftt ut av en robothund eller for den sags skyld, Laika. Laika var snill, men Laika var ikke skarp. Det og ha en bestevenn som deg har ogs lrt meg mye om andre mennesker, p godt og vondt. Jeg husker at du sprang rundt kjkkenbordet og tisset av ren glede over ha ftt lov komme inn... da var jeg oppgitt. Fordi jeg hadde jo vrt p en 4 timers lang tur frst! Mamma kldde seg litt i hodet, snn hadde ingen av de forrige hundene oppfrt seg. Men du ble stueren etter en uke, selv om vi mtte passe p ha deg ute nr jeg kom hjem fra skolen, fordi du var fl til skvette av glede. Det vokste du fra deg. 



Jeg gikk tur med deg, og det var riktig stas og ha deg med rundt forbi. Det var ikke lenge fr bde du og Laika ble tatt med og herdet med det meste. Du var aldri sinna, ikke en eneste sur mine. Vi bde bada deg, hadde deg sammen med andre hunder og plasserte deg opp rattkjelken selv om du egentlig var alt for stor. Du var jo ikke valp da jeg fikk deg, mer unghund. Det var kjempegy nr du faktisk gikk fremover foran sparken. Jeg husker nr du var med p din frste elgjakt, ogs tok de elgen fra deg! Da ble du paff. Vi kunne bruke deg til absolutt alt, du ble med p det meste. Selv om jeg av og til undrer meg p hvorfor jeg ikke begynte trene innkalling litt fr. Jeg hadde deg bare ls, men det gikk alltid bra. Vi bodde jo i ingenmannsland. En dag bjeffet du om kvelden, vi gadd ikke st opp, noen av oss. Men jammen skulle vi ha hrt p deg, for neste morgen var frontruta p bilen vr knust. 



Det ble sommer, sommeren fr vi flyttet til Moi. Jeg grudde meg til ungdomsskolen, men jeg visste at jeg alltid ville ha i det minste enn venn, nemlig deg. Jeg tenkte at det skulle vre alltid, selv om jeg innerst inne visste at alltid ikke finnes. Men s lenge du levde, ville jeg ha en bestevenn. Og s lenge jeg levde, ville jeg ha deg i hjertet mitt. Vi reiste p hundeleir. Jeg hadde ftt overbevist de voksne om at bde du og Laika fint klarte dere en uke i Oslo, sammen med meg og Lis. Jeg husker at jeg satte deg fra meg inne i lven, det var litt skummelt, jeg visste du ville klare deg. Jeg visste ogs at du hadde sttt fire mneder i en lve uten noe srlig kontakt med omverdenen, men du var bare glad. Det og f p deg bnd nr vi skulle ut p tur, var litt av en utfordring. For du hoppet rundt i ren, skjr glede. Du fikk prve deg p agilitybanen, som du elsket. Og f fyke over hindre, gjennom tunneler og over mnet. Da var du i ditt ess. Agilitydronninga. Laika kom i VG, og ret etter forlot hun oss. Du l i bilen, med hodet ditt p toppen av ryggen hennes. Du passet p henne, fr hun sovnet stille inn av bedvelsesspyta. Jeg husker s godt hvordan du tok deg av henne, din lremester. Laika - som hadde lrt deg og jakte, lrt deg s mye. Selv om du egentlig var mer fuglehund enn henne. Som n var borte, etter mange gode r. Jeg tenkte at du skulle bli like gammel som henne. VI skulle dra p skole sammen, men n ble det bare meg. Alene, uten deg. Men ikke fortvil, jeg vil alltid ha deg i hjertet mitt. Nr jeg blir gammel nok til og ta en tattovering skal jeg ta en som representerer deg. 


Vi flyttet, dessverre hendte det ett par uforutsette hendelser med andre hunder, som gjorde at du ble litt stor i munnen til tider. Det skulle vrt unngtt, men det ble det ikke. Usikkerhet hadde du alltid hatt, pgrunn av den skjeve starten i livet. Dette forsterket det vel. Jeg skulle nske jeg hadde forutsett det, men det gjorde jeg ikke. Det eneste du gjorde, var bjeffing. S i bunn og grunn gjorde det ikke noenting. Jeg fikk ikke venner i klassen, men hver dag nr jeg kom hjem kom du og sa velkommen til meg med masse hoppende glede og energi. Jeg kunne alltid stole p deg. Om noe var galt kunne jeg si det til deg, du hrte p meg. Vi opplevde masse sammen. Gikk oss vill p fjellet, leir, lange turer i skog og mark. Jeg visste at du sa ifra om det var noe, med deg var jeg alltid trygg. Du var min bestevenn gjennom tre r, tre r jeg ikke vet hvordan jeg skulle ha kommet meg gjennom uten deg ved min side. Uten en trstende labb p skulderen, uten en venn som alltid var glad. Jeg husker jeg grt, du kom og slikket bort trene mine. Hvis jeg mistet noe fant du det igjen for meg. Nesa di var helt utrolig! 



Jeg kunne ha drlige dager, du var der for meg. Jeg kunne ha bra dager, og du var alltid der og feirte dem med meg. Selv om du ikke egentlig visste hva det var du feiret fornoe. Jeg har vrt s utrolig heldig som har ftt lov til ha en snn venn som du. Du kunne alltid f meg til le, med dine pfunn. Ut p bttur i den oransje redningsvesten din, s glad du var i vann. Det var s gy om sommeren, for du ble med og bada. Vi trengte ikke engang lokke deg uti med margben, selv om du hadde nok av dem i hagen. Vi fikk besk av Knut, en barndomsvenn av pappa fra en liten blokkleilighet i Oslo. Han tenkte du visst at sikkert trengte litt trim. For du gikk ut p brygga og hev tennisballen uti vannet, og Knut svmte ut og henta den. La den p brygga. Og du tok den opp og slapp den uti elva igjen. Jeg husker jeg tenkte ``N kommanderer hun nok apport inni hodet sitt`` haha.  Du spiste det siste margbenet i fryseboksen, og det slo meg at det ikke ville bli noen ny forsyning bein der p en stund. Du dmte aldri, du tok meg for meg. Ga bare masse kjrlighet. Ubetinget kjrlighet og ekte vennskap. Jeg kan ikke se for meg hvordan jeg skulle kommet meg gjennom disse tre rene uten deg, vi har hjulpet hverandre - vi to. Det er snn det skal vre, en skal gi og ta. Det skal g begge veier, og det gjorde det. 
 
Vi dro p hundeleir ifjord ogs, to stykker. Det var gy. Jeg fikk venner for livet, og vi fikk vunnet hele to agilitykonkurranser. Begge gangene. Du var s glad i og hoppe, jeg kunne ikke se for meg deg uten livsgleden og mestringsflelsen. Du var en stolt hund, og selv om jeg vet at du har det bra n. Stopper det ikke smerten fra og stikke i meg, det hadde det vel gjort samme hvem det var. De rene vi fikk sammen har vrt ett eventyr, ett fantastisk ett. Jeg kommer alltid til og huske deg, det er sikkert og visst. Etterhvert vil alt det vanskelige svinne, men det har ikke alltid vrt gull og grnne skoger, men hadde det vrt det hadde det ikke vrt det samme. Jeg gikk ikke ut p grunna og la p svm, jeg tok stupebrettet og hoppet rett uti det. Du var alltid s smart, og glad var jeg for det hver gang jeg mista mobilen min ut av lomma, det er ikke f gangene du har mtt snuse den opp. Meg og Lis dro deg med p tur, til Grnnhaug. Du var sliten etterp, jeg tror det var morsomt for deg. At vi gikk oss vill, du fikk nok trim den dagen. Jeg skulle nske jeg kunne gtt tur med deg hver dag hele dagen, at vi kunne bli ett av disse nye friluftsteamene som krysser Norge p langs. Jeg kunne fint gtt Norge p langs med deg. Hadde du bare hatt helsa til det. Som du ikke hadde. Det hadde ikke funka og tygge smertestillende i lengden. Kortison er siste skrik. Det hadde blitt galt og ta fra deg gleden din. Ta fra deg deg. 

video:min film

Sov godt, engelene min. Jeg kommer alltid til ha deg i hjertet mitt, og du vil alltid vre min beste venn. En venn jeg alltid har kunnet stole p, nr jeg sa jeg var helt alene. S hadde jeg deg. Jeg tror aldri jeg kommer til venne meg helt til og g inn dra etter skolen, og ikke bli mtt av deg. Du kunne snu humret mitt p to sekunder. Jeg skal leve videre uten deg, selv om det blir vanskelig. Jeg har minnene, erfaringene og jeg har ftt lov og kjenne deg. Det var vondt, men vi er alle her p lnt tid. Jeg skrev at imorgen kanskje aldri ville komme, jammen er det noe i det. Men jeg angrer ikke p noenting. Ikke p en eneste tre, eller en eneste flau opplevelse. Du har gitt meg s mye, og jeg vil alltid vre deg evig takknemlig. Jeg er blitt ett bedre menneske, p grunn av deg. Jeg har klart mang

Take care, hils Laika, Sjalve, Mia og co.