Marshmellows og deeptalk

Bl (engangsgrill fungerer fett det og) + marshmellows + chitchat om alt mulig = <3

Og forlate Evje er alltid trist, for det er ett fint sted med mange lreite mennesker, dessuten er de gode p finne p sin egen morro.

Jeg ruslet litt rundt i Kristiandsand mens jeg ventet p toget. Tittet innom markens, subway, tok meg en tur p kaia, svingte innom coop for handle til sndagsmiddagen. Det er sjelden jeg er i de trakter, men jeg er i det minste mer kjent der enn jeg var. Fr var Kristiansand synonymt med Dyreparken. N har byen ftt mer til seg enn det i mine assosiasjoner.

P togstasjonen fikk jeg meg en ny bekjent. Og ha noen prate hull i hodet p fra Kristiansand til en eller annen stasjon p veien, gjorde meg ingenting.

Vel hjemme snudde jeg nrmest i dra for dra ut med ei vennine. Av en eller annen merkelig grunn er jeg mye mer sosial n enn tidligere selv p Moi. Meg og Astrid har holdt kontakten lenge da.

Vi deler mange tanker og erfaringer. Kan man si.

Med nedpakket lighter og marshmellows kravlet vi oss opp til en av mine desiderte utsiktspostfavoritter. En gapahauk. Idag var hele Moi dekket av tke, men jeg har hatt moments der oppe hvor jeg har tenkt ganske stille at "....stedet er jo pent"

Bde opp og ned var ett prosjekt av dimensjoner. Snen som hellet mot bli til slaps var utrolig vanskelig og f tak i, og jeg sendte en tanke til stlendinger og broddeskoene dems. Kanskje jeg skal f meg ett par snne etterhvert. Det ble en slags klem ett tre-fall p kne- snn er det type tur. Latteren stod det ikke p, da. Og koselig var det. F catchet opp med hverandres liv p to forskjellige sider av Norge. Grillet marshmellows. Sett p utsikten, som for det meste var tkelagt.

Vel hjemme var vi skk blaute etter og ha falt, kravlet, hoppet og snublet rundt i en slapsete sn. S da var det langt fra feil og f kjrt p plata og lagd noe kakao. Flinke meg glemte sukker i den, s det smakte temmelig beskt. Men men, varmt og godt for kropp og sjel.

Lever utenfor skjermen.

Jeg har tilbragt de siste to dagene i en liten fjellbygd, Evje. Her er det svidt trdls dekning, og ungdommene er ute og finner p sin egen morro. Det er sjelden vennene mine fra byer drar ut og lager gapahauker, husker, skyter med pil og bue eller sykler dit de skal selv om det er 10 km. Jeg kjente at vkt hadde tatt fra meg sykkel-kondisjonen min, for etter ha syklet og lpt og klatret en hel dag sovnet jeg nrmest stende. De mobbet meg litt for dokumentere for mye, men, ett bilde sier mer enn tusen ord. Og jeg er enig. Jeg m lre meg leve litt mer i nuet og litt mindre digitalt.

Anyways. Ett lite bildedryss:

Etter at vi var ferdige med snekre sammen en huske med Gullestadbrua. Ved hjelp av ett stort gammelt furutre som var helt krekkslig og sage i, da furu er s uffatelig seigt og alt vi hadde var en hndsag. En hodelykt, litt gammelt tau vi fant i fjera og en planke som l slengt i grfta stelte vi i stand middag p en engangsgrill.

Vel hjemme hos Ellinor lagde vi kakao og s tragiske filmer. Men alt i alt har jeg hatt det veldig koselig. Det er alltid morro nr folk vil vre ute og faktisk finne p noe, istedenfor se ned i en skjerm seks timer i strekk. Selv om jeg m innrmme at det er helt ok noen dager det ogs.

- Blogges, Villi.

Habituering hos reguleringstannlegen og reflekspromo

Halla!

Grsdagen gikk stort sett ett i ett, og sette seg ned for brife gikk meg fullstendig hus forbi. For det frste har jeg utviklet tannlegeskrekk, og allerede fr jeg setter meg i bilen har jeg sett for meg smerten jeg innbiller meg f pfrt. P pauserommet hos tannklinikken var alt jeg klarte tenke p pensumet jeg pugget til teorieksamen p instruktrkurs.

Blant annet konkluderte jeg med at grunnen til at jeg ikke kan fordra tannleger m vre at jeg har blitt utsatt for habituering. Sensitivering er nr man eksponeres for en atferd man responderer litt negativt p, ogs responderer man bedre nr man eksponeres. Habituering er nr en negativ respons blir til en katastrofe nr man eksponeres for den utlsende faktor. I mitt tilfelle tannleger med munnbind og tenger jeg er sikre p egentlig er til noe helt annet enn en menneskemunn. Forhpentligvis fr jeg herket av til sommeren da, og da skal det feires!

Det frste jeg pakker ned p Melsom er regntyet. Her er det det frste som pakkes ut. Med unnak av dager hvor oljehyre er det eneste som nytter. Hvis bergenserne har mer nedbr enn oss, sender jeg en regelrett kondulasjon fordi her er oppholdsvr nrmest en myte. Jeg blir like fascinert hver eneste gang. Regn p ruta p internatet gir meg en genuin flelse av nostalgi. Men det er bare ta en tur hjem for hviske vekk tanken om at regn er noe man vil lpe rundt i.

Om kvelden skulle jeg til Flekkefjord for ta mrkekjring. Noe jeg (selvflgelig) ikke hadde ftt med meg at jeg skulle ha. Endelig er det i boks da. For noe herk! Sta, 13-r gamle meg hadde ingen planer om ta lappen fordi jeg kunne bo ett sted med kollektivtransport likevel. Det prosjektet har jeg gitt opp. Hundemennesker m ha bil, de.

Vi hadde frst grunnleggende teori og hei og hopp. Teori. Etter ett halvt r p naturbruksskole ble jeg fascinert av en teoritimene som for det frste holdt seg til pensum, og som for det andre ikke gikk i "nr kan vi g" - sprsml. Men faktiske svar p det lreren spurte om.

Ogs dro vi ut i to biler, hvor vi fikk se forskjellen p noen med og uten refleks. Trolig satt litt p spissen for vre en "aha" opplevelse.

Nr de spurte om jeg brukte refleks sa jeg "ja. hvis jeg har irritert meg over noen som ikke brukte det tidligere p dagen" og "men bikkja har refleks da"

Og snn var det.

Hverdagssyssler

I det siste har jeg egentlig gtt p kronisk sparemodus mens hodet har vrt en karusell tilsynelatende uten stoppknapp. Jeg vet ikke hvorfor det er snn, men snn er det da. Det er litt flaut blogge, for jeg vet at overskuddet dabber av og livet blir surrende rundt rten skoleoppgaver og en annen dokumentar p netflix. N har jeg ferie - og jeg har aldri helt skjnt alle statusene med folk som stappet face fullt av "kjeder meg" - statuser. Jeg tror jeg aner konturene av det n. Angivelig blir det snn med hele det sosiale nettverket, minus ett par bekjente, p andre siden av Norge. I det minste har jeg bestevennen min, Vilja, med meg.

Ikke at hun tilfrer noen store verbale innslag, blir mange monologer hvor den eneste responsen er vipping og tilting p rer. Noen ganger stjeler hun mat i spla, bjeffer p bagatellmessige greier, tygger i stykker tingene mine eller prver gjete biler. En sjelden gang apporterer hun sko, aviser og brusbokser. Ogs drikker hun i vasken. Jeg har fremdeles ett bnd med henne, s klisje kan det hres ut.

Neida, hadde hun vrt menneske hadde hun trolig vrt sterk autist. Men jeg er glad i henne.

Idag har vi sett A dogs purpose p 123.movies. Jeg ville egentlig ikke se den, da det gikk rykter om at en av hundene ble utsatt for litt rffere behandling enn hva jeg er fan av, men s var det en must see.. s jeg klarte ikke holde meg. Det var en emosjonell berg og dalbane, men absolutt en fin film. Holder en knapp p boka da, den elsker jeg!

S da satt jeg der med grnn te og sjokolade, og flte at det hele var en ganske rar kontrast. Og Vilja fikk ett margbein hun mer enn gjerne ville dele, men jeg sa hflig neitakk. S var vi enige.