ALT KAN FORANDRE SEG P BARE ETT LITE SEKUND.

Livet, mine venner, er en evig berg og dalbane. Det gr opp og ned, tar ett krumspring her og der. Det er ogs hva vi gjr det til selv. Vi tenker at omstendighetene er skyld i ditt og datt, men lever vi ikke egentlig fra innsiden og ut? Hvordan var attidude er, hvordan vr tankegang er har mye og si. En har alle en drlig dag i ny og ne, men de fleste vet at idag er idag og imorgen er imorgen. N tror jeg jeg quoter noen, men det fr st til. Vi har en enorm makt over vrt eget liv - som vi somregel ikke engang tenker over. Er ikke det litt, fascinerende? Menneskers psyke, vrt kroppsprk og hele den pakka der har ialefall alltid fascinert og intressert meg, det er overraskende spennende. 

Jeg har ogs dager hvor alt ikke er p topp, og jeg har dager hvor livet er herlig og fles som en dans p roser. Og det er disse dagene jeg lever for og i, det andre fr jeg ta som en bevissthet, noe som gjr at jeg kan skille glad fra vondt. Dessuten har jeg jo flelser, om jeg mister noen er jeg ikke p topp, men jeg klarer etterhvert og g videre og huske dem for det fantastiske mesterverket de i seg selv var. 

 I livet s vet en ingenting sikkert. En kan planlegge s mye en vil, uforutsette hendelser kan alltid skje. Og noen ganger - er det de beste hendelsene en noen gang kunne nsket seg! Se bare p Bilbo Baggins eventyr, som forresten var ganske s fiksjonelt, men som likevel var veldig fantastisk. Dog det fra Bilbos side var nettopp uventet. Jeg er ett spontant menneske, jeg gjr ting om det faller meg inn og passer seg. Og det funker utmerket. Og vre planleggingsmenneske er topp det ogs, s lenge en fortsatt kan nye de overraksende vendinger ting noenganger kan finne p og ta. 

Om en skal ta ett fly, s kan det bli kansellert eller for sent. Det er ikke all verdens en fr gjort med det, s da kan en bare sette seg ned og bestille en pizza eller lese en bok. Fordi en kommer dit en skal etterhvert uansett, s da er det ikke vits og ta p vei. Og leser en ut boka, s har de fleste flyplasser en kiosk der du kan kjpe en ny. 

Vi tar vare p dem rundt oss, i visshet om at en dag kan de vre borte. Jeg pleide ta alt garantert, sette ting p pause fordi jeg kan gjre det imorgen, men jeg har lrt det n, at det er ikke alltid jeg er like heldig. Noen ganger blir det ikke en imorgen. S da kan jeg like s godt gjre det idag, s er jeg sikker p f den fine stunden uansett. En stund som kan bety s mye. Som en fr minner verdt gull ifra. Og da er det egentlig helt greit og gjre det idag. Er det ikke?


Hvorfor tok jeg ett bilde av meg og Shanti med som illustrasjon? Fordi hun er en av tingene jeg ikke kan utsette til imorgen, fordi hun er en av tingene som har sterk betydning i mitt liv. Fordi hun er en av dem jeg vet vil forlate verden fr meg, med sikkerhet. Men som jeg likevel vil ha en hel del moro med fr den tid kommer, og som jeg allerede har opplevd en rten ting med. Hper det blir rten til.


Noen ganger s m en bare ta yeblikket, legge ned mobilen og nyte det fantastiske i verden rundt oss. Fordi selv om det er mye vondt her, og masse ondskap og grusomheter, s er det ogs mange sm ting en kan finne glede i. De tingene en kommer til huske er ikke alt det vonde, det er det gode. Fordi det er det som er verdt og huske. Hvorfor ellers tror du de sier at alt var bedre fr? En vil huske alt som gav en ett stort smil. Og det er ikke det vonde. 

Men vondt og godt gr vell hnd i hnd, s det er noe der ogs. 

En vokser hele livet, jeg tror ialefall jeg kommer til og gjre det. Jeg hper det. Og utvikle seg selv som person er morsomt, og jeg hper ikke det stopper. Men det trenger ikke vre s overveldende mye som det er n. Men vi har vel alle denne finne seg selv perioden. Jeg tror jeg vet hvem jeg er, men jeg er ikke den jeg vil vre enda. Det blir jeg nok tidsnok. I mellomtiden fr jeg bare utfordre meg selv, og leve livet. Leve det i nuet. Det er gledelig det! 

 Det er nesten skummelt og se hvor mye jeg har forandret meg p de siste tre rene, det er bare de jeg har materiale og se tilbake p fra. Men jeg vet fra det jeg husker at jeg har forandret meg mye hele livet. Men jeg har alltid vrt meg fordet om. Det er bare det at meg vokser og forandres hele tiden.Og det er helt tydelig at jeg er formet til en annen versjon av meg selv, men jeg tror jeg er ett bedre menneske n, og det har jeg tenkt til fortsette med. Bare bli bedre og bedre. 

Jeg har lest s mange bker, de er faktisk mye med p og forme meg. Har du lest sagaen om isfolket? Ikke? Jeg anbefaler den, selv om kriken ikke gjr det. Er du kristen burde du kanskje vurdere og ikke vre hrsr. Men serist, les den! S kan du ta Warrior Cats, A song of ice and fire, Divergent, Maskeblomstfamilien, Jeg sluttet og telle dager og ett par til i samme slengen. Jeg tror de fleste har reflektert over en bok. Og mange av bkenes poeng er gode. Hvordan de fr en til tenke er riktig vei. 

Harry Potter starter i klesskapet, hvor endte han? Det er inspirerende. Er det ikke? Eller det er kanskje bare meg. Mange bker tar opp annerledeshet, en fr liksom en dypere forstelse av og ha ``levd`` i skildringer og tanker. Det blir en ett bedre menneske av. Jeg tror i det minste jeg gjr det. 

Selv om jeg aldri kommer til kaste ''Svart Sn'' som var boka jeg skrev i 8-9 klasse i papirkurven, s er det ett endt kapittel n. Ett kapittel som voldte meg mye erfaring p den harde mten, men erfaring likes. Kanskje jeg redigerer den og fr den utgitt i en alder av 30, det vil tiden vise. Tiden og meg. 

Livet er ikke en rett linje, det gr bort og hit og dit sammmen med opplevelsene vi tilegner oss. Vi vokser p det, vi lever i det. Noen ganger putter vi ned mobilen og bare lever. 

Selv om mye av det som skjer i ett gjenomsnittsmenneskes liv blir dokumentert p internett en eller annen gang, hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg er skyldig selv. 



Jeg vet jeg ikke har skrevet p en stund, men det er ikke alltid pennen min flyter like lett, og i det siste har det eneste hendene mine har gtt med p skrive om, er en fiksjonsnovelle som dukket opp i hodet mitt midt i en skoletime. Jeg har fortsatt lyst og bli forfatter, og bombehundfrer. Jeg hper jeg nr begge mlene. Men n fr jeg ve p og skrive istedenfor, jeg er ikke forfatter enn. Og velse gjr mester, s da fr jeg bare skrive litt til, da. S kanskje jeg en gang utgir en bok, eller melder meg p Idol, eller hopper i fallskjerm. 

Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg skal leve livet slik at historiene jeg kan fortelle nr jeg sitter p gammlehjem, om det blir der jeg ender, er mildt sagt fantastiske. Jeg hper det. 

Produktiv dag!

N ligger jeg i badekaret og chillern totalt, med god samvittighet. Dro frem en boks cola gjorde jeg ogs. Men, det synes jeg er greit og unne meg nr jeg har lpt runt som en stikkball i hele dag. Jeg liker det snn. Fler jeg fr noe ut av livet, noe annet enn og sitte med hodet begravd i lekser eller dypt inni en tv-serie. Selv om det til tider er temmelig moro det ogs. Jeg er en av de f som kan finne noe morsomt i lekser, om de er godt utvalgte og gir meg noe tilbake. Den typen jeg helst vil hive i veggen gjr meg bare oppgitt.

Dagen startet med stilskriving, woho!!!! Jeg elsker og skrive stil, srlig nr det gr bra. N er jeg egentlig usikker, men fingrene er krysset for ett bra resultat. Etterp gikk jeg hjem og spiste middag, empezadas som ble laget ferdige i helgen. Det er sann lykke og bare kunne slenge noe inni mikroen...

Deretter tok jeg p meg regnty, fant frem selen til bikkja og tok meg en real joggetur. Ikke noe kjappe greier, bare for f meg selv igang igjen etter ett par dager som ikke akkurat har vrt full guffe p treningsfronten. Men men, en fin tur var det ialefall. Selv om jeg var vt inn til beinmargen nr jeg var ferdig. Men s hadde jeg jogget i en time, pluss noen stopp pgrunn av hunden.

S var det inn, og en rask skifting til stallklr. Og stallen, en vt, kald men koselig tur p 2,5 timer. Og nr jeg kom hjem var det bare sette seg i badekaret vel vitende om at alt som skulle gjres var ferdig.

Og imorgen skal jeg p jobbaudition, det blir spennende. Har aldri vrt med p noe serist i den forstand fr.

Dessuten fikk jeg sannelig gjort noe husarbeid den tiden jeg var i huset, DET er ikke drlig det!

"Jeg sluttet og telle dager"

Har dere hrt om "jeg sluttet telle dager" ? Boka ligger p nattbordet mitt, jeg har lest den rten ganger og kommer sikkert til og lese den igjen. Det er en historisk roman, ikke som de vanlige fantasybkene jeg er overdrevent glad i. Og den er sterk, fyfaen s sterk den boken er. Handlingen utspiller seg p St. Jrgens Hospital i Bergen forresten. Historien i seg selv er fiksjon, men rammen rundt er dokumentert p dokumenterte hendelser. Akkurat det gir meg gsehud. Jeg har hrt at en ikke skal banne, at vugulrt sprk sender ut feil signaler om meg som individ. Men, jeg kan ikke for ett par i ny og ne. Ikke om sammenhengen er enten at jeg falt eller at noe fikk flelser til og velle opp inni meg. Denne boka her fikk til det og litt til.

Jeg startet og snu om sidene, og det tok meg ikke lang tid og danne mitt eget bilde av hvordan en kan ha hatt det, hvordan det kan ha vrt og vre leprasmittet p den bitre enden av 1800-tallet. Jeg dras totalt inn i handlingen, men det gjr jeg i de fleste bker. Der det er mulig.

Du trenger ikke vre spesielt intressert i hverken Bergens lokalhistorie, eller spedalskhet for og finne boka velskrevet. Forfatteren setter lys p blant annet Kari Spitzen (den frste pasienten til og g til sak mot legen sin, hun vant, forresen) og p Dr. Armauer Hansen. Disse to, er ikke fiksjon. Disse to levde, og gjorde seg en plass i historien. At forfatteren har brukt dem gjr boken ekstra troverdig - poeng.

Berly som mtte forlate hjem og familie grunnet lepra, Berly som mente smerten var en straff fra Gud. Og Berly som ble utsatt for ett forjvlig (unnskyld ordsprk) ekspriment gjort av Dr. Armanuer Hansen.

Denne boka har virkelig satt sine spor p meg som person, den er ett funn!

Dessuten lrte jeg en ting og to.

Jeg har lest ogs "Ti tusen skygger" som er en dokumentar om den spedalske sykes historie i Norge, og jeg finner det intressant og en smule skremmende makabert. Jeg vil anbefale og lese begge bkene. Frst Ti Tusen Skygger og deretter "jeg sluttet og telle dager" Hvorfor? En fr samme historien fra forskjellige synspunkter.

Det jeg synes er aller mest tredryppende vakkert med "Jeg sluttet og telle dager" er hvordan en fr se hva som bor i ett menneske selv i den mrkeste stund. Hva vi gjr, for og leve...eller d.

Skal jeg klage p noe? Slurvefeil i tegnsetting...

Lekser er noe oppskrytt idioti, eller?



Lekser er oppskrytt idioti, eller?
Det er ikke noen hemmelighet at lekser er ett omdiskutert tema i vre dager, er det egentlig bare noe herk vi klarer oss bedre uten?
Fr jeg starter og dmme saken opp og ned i mente, m jeg ha klarert en ting. Jeg inngr ikke under kategorien med foreldre som ikke er i stand til og hjelpe meg, tvert imot. Jeg inngr kanskje i kategorien som gjr det en lrer vil kalle "feilprioriteringer " men for vre helt rlig skal jeg ikke la skolen ta fra meg livet heller. Jeg har s mye og leve for! Det er s mye mer og huske ungdomsrene for en ei leksebok som har merker av trer utover sidene i kapitler en har prver i. Neitakk!
Selvflgelig legger jeg tid i skolen, men det gjr jeg likevel. Jeg er bare mer motivert til og lre nr jeg har overskudd enn nr jeg er nedlasset i femten innleveringer og to prver. Og kanskje en liten fremfring itilegg. Som tar fra meg bde nattesvn og avslapping. ve ve ve!! Da blir ting halvgjort, og er det noe kult? Laaaaangt ifra.
"Lekser er repetisjon?" Er ikke kanskje verdien av lekser litt overvurdert? N har ikke jeg gjort noen landsdekkende studie, men med ett kjapt sketrykk p google kommer det opp nok av artikkler med meninger i hytt og pine om saken. Og sklart, det er jo aktuelt. Lekser skaper konflikter og ulyst blant oss elever, er ikke det underlig? P en leksefri skole slipper vi og stresse oss ihjel fordi vi ikke forstod den leksa, eller at det plagte hjemmearbeidet blir litt s som s.
Jeg vet ikke om det kommer som ett sjokk, men vi har en hel drss andre arbeidsoppgaver i hverdagen. Jeg har min del husarbeid, fritidsaktiviteter (men de kan jeg vel bare droppe? Eller? nei. Det er uaktuelt fra mitt ststed.)
Husarbeid er ogs noe jeg iblant har langt oppi halsen, men for og se p det med det positive yet: Det er lrerikt og vre med p og ta ansvar for familien!
Jeg skjnner faktisk tanken med repitisjon, og ja jeg leser kapitler jeg sliter med bde en og flere ganger og kaver meg gjennom sprsmlene til jeg forstr i det minste litt. Men, har vi en hel haug lekser fr jeg sjeldent fokusert s altfor mye p de fagene hvor mine store svarte hull fra en barneskole med litt drligere kompetanse enn den burde ha, blir tydelige. Jeg kan ikke /og eller da/nr fordi vi aldri lrte noenting om det der vi satt i klasserommet p 2 elever, hvor oppflginga burde vrt s mye bedre.
Str det om lekser i loven? Nei. Jeg har i det minste ikke funnet noen paragrafer de seks gangene jeg har lest gjennom Norske lover, fordi jeg synes det er en bde tung og spennende bok samtidig. Da jeg i 7'ende var med p noe leseorm greier, husker jeg blikkene til lreren min der jeg stolt drassa inn mursteinen av en bok - Norske lover! Det hadde jeg lest, gitt. Ble vel endel oppsling i fremmedorboka, men nr jeg var ferdig satt jeg igjen med en god del tankespinn. Hadde en plan om bli advokat en periode i livet, den har jeg sltt fra meg n. Men, hvem vet.
Lekser er vel mer en slags sedvane, jeg vet ikke om det er dt det heter - men ialefall, det er noe som alltid har vrt slik. Men, det kan vi endre p? Ja! Det er en drss skoler som har gjort det allerede, og fra media hres det ut som bare fryd og gammen. Skolen eller lreren kan rett og slett velge og gi lekser..eller ei. Og leksene - de skal ikke erstatte undervisningen p skolen.
Selv om jeg ikke fant noe om lekser i Norske lover, har vi paragraf 1-3 i opplringslova der det str at skolen skal legge til rette slik at eleven lrer best mulig.
Jeg har ett par venner p en vidergende jeg ikke vil navngi, men mon tro om lrerne flger det der helt...De har lekser som inspirerer til kt fravr hos noen. Inkuldert de stakkars i befolkningen som fikk tildelt migrene p ulykksalig vis.
Har lekser en positiv effekt? Det har det helt sikkert, men greia er at det er temmelig induviduelt. Noen lrer av lekser, andre graver seg nrmere og gi opp hele skolegangen og ende p NAV i altfor ung alder.
Alle har forskjellige meninger rundt dette, hadde alle hatt de samme hadde det vel ikke vrt noe og lage en greie ut av heller. Lekser ker forskjellen blant elevene. Og hvis en vil jobbe ekstra med ett fag er det bare ta opp lreboka, en trenger ikke lekser for og gjre det. Bare litt motivasjon!
Kanskje det er feil lekser som er problemet, ikke lekser i seg selv?
Debatten om skolefri skole gr enda, den har gjort det en god stund. Den ene politikeren mener det, en forsker mener det og en familiefar mener noe annet igjen. Om en noen gang blir enig? Jeg vet ikke, jeg.
Foreldre her i Rogaland, mitt eget fylke har startet kampanjen "Leksefri familie!"og de sprer den stadig vekk rundt om i landet ved hjelp av vre elskede, og kanskje litt hatede - sosiale medier.
Greia er, skolene eller kanskje frst og fremst lrerne har ndt og gi lekser som faktisk bidrar til lring. Fordi faktum er at ikke alle lekser gjr dette. Det er s altfor ofte lite gjennomtenkt, hvorfor fr vi lekser vi ikke har den minste lille forutsetning for og mestre? Det sier seg selv at dersom oppgaven er nrmest umulig og tapper oss for livskraft i en dag og to er utbyttet heller magert. Iblant undrer jeg meg p om lrerstudenter lrer noe srlig om lekser i det hele tatt...
Kanskje "det omvendte klasserommet hadde vrt en id?"
Jeg vet ikke, jeg vet bare at dersom vi plent m ha lekser m lrerne bli flinkere og tilrettelgge for oss...
Jeg klarer meg jo greit, tross ekstraundervisning i matte og til tider litt lite fritid. Men, leksefri skole hadde ikke vrt og forakte. Og jeg hadde blitt jublende glad om det ble infrt, slik at jeg kunne fokusert mer p det jeg selv ser trenger og ves p.