Mine strste frykter

Jeg er redd for f ting, men jeg har ogs mine frykter - som de fleste har, vil jeg tro. Mange av oss har flere enn Tobias fra Divergent, meg selv inkludert. Mine redsler og frykter er temmelig abstrakte, for og vre rlig. Det er ikke ting som edderkopper eller hyder, det er helt greit. Jeg vet ikke om redselene mine kanskje er bra. Fordi de har definitivt formet meg. Adrenalin som strmmer gjennom kroppen er greit for meg, det i situasjoner hvor mye str p spill jeg arbeider best. Hvorfor? Jeg vet ikke. Det er vel bare snn.

Og bli voksen

Dette har jeg vel nevnt fr. Det er noe jeg ikke kan unng. Men jeg har alltid likt facing my fears, det er ikke noen vei utenom. Men det f ansvar for alle de tingene en voksen har, hjelp! Jeg er 15, s jeg burde sikkert ha tatt mye av det i hendene allerede. Men hverdagen min er da forholdsvis bekymringsls. Jeg har karakterer, hund, trening og konomi allerede. Selvflgelig vet jeg at jeg har mange r igjen og vokse p. For yeblikket er jeg fanget midt mellom voksen og barn. En m gjre ting selv, har ikke noen andre og lene seg p p samme mte. En skal skatte, jobbe og skaffe mat som er bra for en. Men, jeg klarer meg nok! Om noen r str jeg der som 18 med fast jobb og mange av mlene mine i boks. Det tviler jeg ikke p.

Gi opp

Det hres sikkert rart ut, men jeg er s redd for at jeg en dag ikke klarer og jobbe mot mlene mine. Jeg har gitt opp ting i livet, men det skremmer meg hver gang jeg har ndt til og kaste inn hndkleet. Og gi meg. Jeg vet at jeg kan feile rten ganger, men det er alltid mulig og reise seg og kjempe videre mot hva enn det er en nsker og oppn. Jeg er redd for en dag slutte og kjempe. Men, det tror jeg ikke skjer. Ikke fr den dagen jeg dr, og det er lenge til enda. Jeg er redd for at psyken min forteller meg at jeg ikke klarer noe, og at jeg hrer p den. Men, dersom jeg en gang skulle gi opp, vet jeg at det alltid er en ny sjangse. Ting ordner seg alltid, p en eller annen mte.

Og vre lik alle andre

Det og vre en av mange i en gr masse som ikke skiller seg ut og str opp for seg selv - jeg vil virkelig ikke vre slik. Jeg vil g i de klrne jeg vil, ytre meningene mine om det passer seg og vre meg selv 110%

P barneskolen var jeg alltid s redd for kjpe klr andre muligens hadde, yikes. N er det ikke snn lengre. Liker jeg noe s gr jeg i det. Ferdig snakka. Jeg har lyst og vre orginal, det frister lite og g rundt som en annen reklameplakat for dyre merkeklr hvis jeg synes det ikke ser ut. Nei takk. Og liker jeg det? Da gr jeg med det! Samme hva samfunnet sier. Men, det er ikke noe problem p Moi. Ikke som jeg har merket ialefall.

Og sre andre

Rart, h? Jeg fler meg som verdens vrste menneske om jeg sier noe som muligens kan sre andre. Selv om ting noenganger kommer ut av munnen min litt feil, kan jeg tenke over noe teit jeg har sagt i flere r dersom det kunne ha gjort noen noe vondt. Jeg fr kjempedrlig samvittighet hvis jeg sier noe middelmdig slemt. Men allikevel vil jeg vre rlig. Jeg gir aldri komplimenter uten og mene det. Det at jeg ikke vil sre noen har p en eller annen mte en tendens til og sl igjen p meg selv. Hvis det er noen jeg prater med som egentlig bare psyker meg ned, vil jeg ikke si noenting til dem om stoppe fordi jeg vil ikke at de skal bli lei seg.

Drlige karakterer

jadda, n snakker jeg ikke matte fordi der tler jeg en 2'er selv om jeg blir skuffet av meg selv. Men jeg er s redd for f drlige karakterer, det er helt nervepirrende og f tilbake prver spesielt hvis jeg fler de gikk drlig!

Men for vre dnn rlig s vet jeg ikke om fryktene mine er bra eller drlige, for alt i alt s skaper de meg til den jeg er.

Gleden i en hund

Det og ha hund er litt av en opplevelse i seg selv, men at Shanti kom inn i livet mitt er jeg utrolig glad for, selv om det ikke alltid er fryd og gammen. Jeg viser de positive sidene, fordi det er disse jeg verdsetter. Og da fr jeg heller tle stvsuging, oppgitthet og ting som virker om enn litt hplst. Jeg har opplevd s mye bra med henne! Det er det som betyr noe. Hvordan hun har vrt der for meg, lrt meg masse og gitt meg smil etter smil. Jeg har ftt se skepsisen over rasen min, schfer, p en helt ny mte. Det gjr meg egentlig litt trist, og hre og se hvor mange som er redd det vesle dyret mitt som har kommet s langt p veien fra der hun startet. Fra en usikker omplasseringshund til min beste venn. Og til en hund som tok 1.plass i agilitykonkurransen p hundeleir hele to ganger. Til en hund som trstet meg nr jeg var lei meg, en hund som alltid fr frem en liten latter samme hvor gr dagene mine er. En hund jeg er s ufattelig stolt over!

Jeg har lrt mye p de 3 rene jeg har hatt henne, hun var min strste sttte i ett av mine vrste r. Ett r som var litt av en prvelse, men jeg kom meg gjennom det. P en eller annen mte.

Hundehold har som alt annet sine postive og negative sider, men jeg velger og se optimistisk p tilvrelsen. Samme hvor mange trer det blir, er jeg sikker p at det blir flere smil. Nr jeg kommer inn dra fra skolen, blir jeg alltid mtt av en logrende hale. Shanti er bare glad og fornyd, hele tiden. Hun mter meg med en entusiasme som alltid minner meg hvor heldig jeg er som fr lov til og ha henne i livet mitt. Og si at vi aldri krangler, er vel ikke helt sant. Men det er sjeldent!

En har ubetinga kjrlighet, og selv om jeg har hrt mange si at en hund ikke er en levende kosebamse...veeel, det er en av de mange tingene en hund kan brukes til...

Jeg vet at mange er imot impuls-hundekjpere, men Shanti var vel en slags impuls. Egentlig var hun bursdagsgaven min. Men, jeg valgte henne selv. Det var aldri planen og ende opp med schfer, men slik ble det n. Og angret? Det har jeg egentlig ikke. Det er en fantastisk hunderase, trass i alt tullet rundt den. Fordi ja, det er dessverre en btteballet med smlig userise oppdrettere og innavl. Min egen hund, er omplassert. Jeg vil anbefale og gi en hund en ny sjangse. Men som frstegangs hundeeier kan det vre lurt og starte med en valp. Det er altfor lite informasjon om trene eldre hunder! Hundebkene jeg har lest har s altfor ofte startet med alt jeg m gjre med valpen i 8 ukers alderen, jeg fikk min hund nr hun var nesten ett r.

Selv om jeg har hatt mine utfordringer, er det s mye som veier opp for disse. Jeg sliter med passeringer, men en dag klarer vi og komme over denne kneika ogs. Det vet jeg. Med masse tid og arbeid. Og ha hund er sunt, vil jeg si. En fr noen og vise omsorg for, og det fr vekk fokuset fra negative ting i livet ditt, til det positive med og fle at du kan ta vare p noen andre enn deg selv. Det trengs, iblant.

Jeg vet vel egentlig ikke hvordan livet uten hund er, og jeg har ingen planer om finne for mye ut om akkurat det heller. Men hvor livet bringer meg vet jeg ikke, ikke helt. ha hund gir deg trim. Jeg har selv schfer, og det er en tidkrevende rase. Noen dager blir turene kortere enn jeg skulle nske, da jeg har skole og hest vedsiden. Men jeg klarer egentlig og balansere det greit. Hun er arbeidsvillig, lrevillig og noen ganger nr jeg ikke fler for og g er det bare og ta frem selen og skateboardet. Draviljen er det ikke noe og si p. Heller ikke gleden i vann! Jeg m ha p henne redningsvest om sommeren fordi det virker til tider ikke ut som om hun vet sitt eget beste. Det er svmming til hun stuper, oh yes!

Det er for min del mer pros en cons med hundehold. Og jeg er veldig glad i bikkja mi, selv om hun til tider kan vre litt stor i munnen. Hun har det bare i kjeften...