Bttur, bikkjer og bl

Plutselig var det ferie, og ikke hvilken som helst ferie. Sommerferie. Jeg har oppriktig vrt lei meg for at klassen min fra i r opplses, for finere gjeng har jeg aldri vrt borti. Tidligere r har jeg vrt glad til nr ret var omme, men n har jeg mange savne, s det var en ganske rar flelse... fint og flt p en gang. Vemodig, er kanskje ordet.

Ferien tilbringer jeg hjemme, noe som nrmest gr under eksponeringsterapi. Jeg elsker naturen her, men jeg hater smby-mentaliteten. Alt er s gjennomsiktig. Er veldig glad i badekaret, men merker at jeg ikke lengre er vant med bo i en familie. Litt opp og ned, men jeg har bestemt meg for faktisk gi det en sjans.

Ellers har jeg besk av to venninner med tilhrende hunder, s vi fr utforsket vestlandsnaturen. Det er enklere i godt selskap, skal sies.

Vi har tilbrakt n natt under pen himmel p Hamreya, og en under taket p Storlibu. Det jeg liker best (og som ogs er litt nedtur) med Storlibu er faktum at det ikke er dekning - noe som er helt fantastisk, helt til en m ha tak i noen. Vi hadde en relativt interessant tur - snn om trent blod, svette og trer, men det hrer med. Jeg ble litt skuffa over utsikten, for jeg huska ikke vindmllene, meeeen etter en stund innfant jeg meg med at "ok, fornybar energi"

Turen er lettgtt, og vi brukte rundt en 50-minutter i ganske lavt tempo. Gr man non-stop og raskt, s rekker man inn p en halvtime. Hundene var strlende fornyd med aktivitetsnivet, s de la seg og sov p benkene mens vi grillet plser, marshmallows og drakk brus. Kalorier som gr ut, m jo inn igjen!

Til Hamreya dro vi ut med bten i kveldinga, grilla, spilte musikk og sov med stjernehimmelen som tak. Hjemme bra, men ute best? Tror jeg har litt vel mye nomade igjen i meg til leve ett sivilisert liv p ett og samme sted, men alt gr.

0

Skriv en ny kommentar