Knott, knotter og stl

Jeg har vrt milevis fra komfortsona, har omtrent en trillion myggstikk (det satt knott i linsene mine, s de mtte jeg ta av...) og kroppen er mrbanka og deilig. Det er noe med vre stl, kjenne at kroppen funker. Dessuten fikk jeg en liten smak p fjell-abstinensene. Det har vrt helt enormt, kunne ikke f kommet meg fort nok opp p ett fjell.

N har jeg kommet til det stadiet hvor "knotten var ikke s ille, den" selv om armer, ansikt og magen p bikkja tilsier at jo, det var den!

Max oppfrte seg som han pleier: relativt ukomplisert. Den delen om st oppstallet i ett tre hadde han meninger om, men det gikk fint, det ogs. Vi hadde hatt noen fine testturer i forkant, og klapp p skuldra for det forarbeidet. Det frste jeg skal kjpe nr jeg fr sjans, er ett ordentlig myggnett. Det trenger jeg!

Ellers hadde jeg noen tanker om teltet. Undvendig vekt, bruker det jo aldri, men trr ikke la vre.. Jeg er sjeleglad for at det ble med, nr vi sttte p en hel bataljon med knott, tunfluer OG klegg. Den vekta, den bar jeg gladelig tilbake, ganske enkelt.

Vi la oss relativt tidlig, for det vre sosial.. det var bare kapitulere. Bl kunne vi heller ikke fyre, for s trt som det har vrt n er faren for brann hy. S, vi kryp inn i krypinnene vre, og s p teltduken.

Det var ikke dekning der, noe som var grusomt og deilig p en gang. Jeg trodde jeg hadde glemt sende streak-snaps (som er verdens dlleste bekymring!) og scrolla p det lille fra Facebook jeg fikk opp. Fr jeg la meg ned og reflekterte p livet, det er sunt, faktisk. Tenkte p hvor ubehagelig den avhengigheten av mobiltelefonen faktisk er. For det er passe sykt. Tenkte p at fr i tiden hadde det vrt en ukes, kanskje to's ridetur til Vrdal med hest.

Ogs sovna jeg.

0

Skriv en ny kommentar