Ikke gi opp, din idiot.

Har du noen gang blitt fortalt at det er bare å gi opp? Du har ikke forutsetningene for å lykkes på din side likevel, så du kan like gjerne bare legge deg paddeflat og la den gamle eliten styre og herje?

Det har jeg.

Og det er det siste man burde høre etter på.

Jeg har fått høre veldig mye om begrensingene mine. Ikke fullt så mye om mulighetene. Jeg har fått beskjed om å kverke min egen hund, om at jeg er usikker, negativ, om at jeg er kjedelig og om at jeg er lat.

Dette late mennesket har fått hunden sin startklar i klasse 1. Det har også fått hunden sin til å ta tog uten problemer. Jeg har fått til mye mer enn hva de som fortalte meg at jeg ikke kunne, trodde.

Det at jeg ikke gir en reaksjon på påtatte slengbemerkninger av mennesker i 50-åra som jeg har betalt for å gjøre meg flinkere, burde ikke definere hvor sikker jeg er som person, det sier bare noe om at jeg ikke orker å bruke tiden min på å oppdra voksne mennesker. Det har de i sin tid hatt en mor og far til.

Jeg er flink. Jeg er fullt klar over det også. Hvis man vet at man kan, så er det ikke noe poeng i å høre etter på at man ikke kan. Lukk ørene, tren, tren og tren.

For snart ett år siden fikk jeg en beskjed som lagde kaos i hodet mitt. Nemlig at det var best om hunden min fikk ei kule, så den kunne slippe å leve. For noen måneder siden fikk jeg beskjed om at jeg var en usikker person. Så fint at andre kan få sette en sånn fin liten merkelapp på meg som sier "SÅNN ER DU"

Jeg har hatt mange av dem oppigjennom.

Så synd at jeg ikke hører etter.

Hvis man vil noe, virkelig vil noe, så er det ikke mye som kan stoppe en. En god dose viljestyrke kan utrette underverker, og man burde ikke kaste drømmene sine i søpla for litt motgang. Ikke for mye motgang heller.

Livet er nemlig ikke en flat bakke, det er en svingete fjellheim fult opp med veier, innsjøer, bekker og stier. Hvis man tilfeldigvis blir sittende fast i ett myrhull, så kommer man seg tidsnok opp. Noen ganger trenger man litt hjelp, noen ganger klarer man det på egenhånd.

Det krever innsatsvilje, og masse jobb. Og noen ganger kan man stå i speilet og spørre seg "hva om?" "Hva hvis?" Mens man egentlig burde spørre seg selv "Hva er det jeg har fått til?"

Det er ingen andre enn deg selv som skaper dine begrensinger. Og du kan endre barrierene og skilleveggene med innsatsvilje og krefter. Ta på deg fotballskoene, hent hunden din og tren, gjør den jævla matteleksa.

Du kan.

Jeg kan.

Ikke gi opp, det er det bare quitters som gjør. Og hverken jeg eller du er en quitter.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

16, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for øyeblikket på Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svært få egentlig har hørt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker også veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - være seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan gå inn og ta en titt, om de føler for det. Jeg legger ut alt fra a til å, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits