Ungdomsskolen fra helvete.

Før var jeg alltid så selskapssyk, egentlig hendte det at jeg var litt oppmerksomhetssyk også. Jeg var utrolig dårlig på det og sette pris på alt det gode og fine jeg hadde rundt meg, selv om det var ganske mye. Men jeg følte meg veldig alene og ensom, og det tror jeg må være noe av det værste for ethvert menneske å føle på. Det er liksom deg mot verden. Meg mot verden.

Jeg husker skikkelig godt første dagen på LU, Lund Ungdomsskole. Det var faktisk dagen jeg bestemte meg for å flytte, og det var dagen hvor jeg la hele Moi for hat. Snakk om å være stigmatiserende. Det ble starten på veldig mange timer hvor jeg stirret ned i sidene på en bok, uten egentlig og lese. Starten på veldig mange kommentarer som bare var dustete. Og det ble 3 år i helvete. Mitt helvete. Kanskje var det himmelen for noen, kanskje er det noen som har glansdagene sine der, men det ble ikke sånn for meg.

Jeg får ofte høre at søstera mi har det værre enn meg. At jeg ikke har noe og klage over. Og jeg vet nå at mye også var min skyld. Ikke alt, men mye. Jeg knakk meg selv i tusen biter ved å være alene. Alle hadde sine gjenger og gå til, alle hadde sine sporter og sine venner, og alle var sammensveiset. Og selv om noen har det jævlig, så kan du ha hatt det like jævlig du og. Men, jeg håper hun også kommer seg bort fra Coop Extra og småplassklisjeen. For hun har det jævlig hun også.

Jeg gruet meg lenge til ungdomsskolen. Jeg visste hvem de var, de visste hvem jeg var. På bilder fra 8ende klasse smiler jeg aldri. Det er bare dystert. Hvem skal jeg gå til? Hva skal jeg si?

Jeg bare satt der, fremst ved tavla.

Jeg husker at det var ett menneske jeg likte. Antakelig gjorde han bare narr av en litt lost og utafor person, men det får være samma faen. Han sa hei. Jeg snakker fortsatt pent om ham til mine nåværende venner, fordi han var en av de få som fikk dratt ut ett par ord av munnen min. Og han var en av de få som var der. Jeg husker godt at vi gikk og snakket sammen hjem var skolen en dag, og jeg burde sikkert ha gitt han en klem og kalt han ett fantastisk menneske. For han hjalp meg sikkert uten å vite det selv til å klare å gå på skolen. Og uansett hvordan han kanskje er, så er han RÅKUL i mine øyne. Kanskje dette er en sånn liten "de små tingene"

Her en dag lå jeg i sofaen sammen med to av venninene mine (sånne har jeg nå!) og vi snakket om hvor mye livet forandrer seg på så ufattelig kort tid. Lille meg har nå blitt en helt annen meg. Jeg begynner å bli mye mer selvstendig, og mye mer ett eget menneske som tar egne valg. Jeg er fortsatt ankret fast i de prinsippene jeg er oppdratt til og ha, men jeg begynner å bli veldig løsrivd. Tross alt har livet mitt blitt lagt opp til selvstendighet. Men det viktigste av alt er at nå har jeg venner, gode venner.

Jeg er egentlig litt sær-normal, men på Melsom er (sorry not sorry) veldig mange sær-normale eller rare-rare. Jeg liker mangfoldet. Noen ganger. Heldigvis for min del så ble VGS bra for meg, for jeg kjenner mange som har gledet seg og fått en vidergående opplevelse de ikke trives med. Min har vært fullt med opp og nedturer, all the time.

Så da får det bare stå til. Ungdomsskolen ble som den ble. Jeg kan gå i butikken på Moi nå. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ikke ha følt meg hjemme der, men jeg har noe som er mye mer hjemme nå. Og noen ganger slår nostalgien inn, så jeg husker de små fine tingene og. Halla, naturen på Moi er ti ganger bedre enn den her. Jeg savner fjell!

Det første bildet i dette innlegget er fra ungdomskolen i 8ende klasse, det siste er fra 1VGS. Forskjellen?

Alt.

Uansett hva, ting blir bedre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

16, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for øyeblikket på Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svært få egentlig har hørt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker også veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - være seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan gå inn og ta en titt, om de føler for det. Jeg legger ut alt fra a til å, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits