DREP STEVNENERVENE.

Er det noe jeg hater - er det nerver før stevner. Ironisk nok så sliter jeg latterlig mye med det selv, selv om det eneste det gjør er å redusere mine presentasjoner. Og hvor er poenget i det, liksom?

Det er heller ikke sånn at jeg stresser ett par timer i forkant, neida, det går gjerne dager. Problemet med nerver er at det er bra å ha litt av det. Men hos meg så koker det over til den grad at det bare ødelegger hele banen. Man skal ha akkurat riktig mengde med nerver og adrenalin, ikke gå rundt å tenke på alt som helt sikkert går galt.

Når jeg hentet Vilja i sommer hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få henne til å gå mer på fire enn to, så egentlig er det dødskult at jeg KAN gå stevner i første omgang. Jeg har en lei tendens til å glemme det at jeg faktisk ikke har hatt hunden så lenge alt i alt. Talmodigheten er ikke det som strekker seg lengst akkurat.

Jeg har ei treningsdagbok som jeg har skriblet litt i. Og går jeg tilbake noen måneder så kunne ikke hunden min sitt engang. Nå forventer jeg ett fantastisk klasse 1 program, selv om jeg innerst inne vet at det er mye forlangt.

En av våre "onde sirkler" er det faktum at hun er veldig var ovenfor mine energier. Til vanlig stresser jeg. På stevner så er det hyperventilering og krisemaksimering. Dette leder igjen til at hun mister fokuset på meg fullstendig, og skjer det... vel then we're fucked.

Grunnen til at jeg har så med nerver er rett og slett gamle instinkt. Jeg står på stevneplassen og lister opp alt som kan og (muligens vil) gå galt og dette fører til at jeg løser ut fight or flight modus. Dette gjør igjen at de øvelsene som ikke er automatiserte enten blir altfor vage eller altfor store, og hunden står der som ett spørsmålstegn.

Anyways så har jeg jo i det minste forsøkt og bli bedre. Og det har jeg gjort med ett par enkle punkter jeg tenkte å liste opp, kanskje det er til hjelp :-)

Det jeg har aller mest lyst til etter ett stevne er å kunne gå ut av banen å glise stort fordi jeg har prestert bra sammen med hunden min. Dette får jeg om det viser seg at alle treningstimene faktisk gir utbytte. Det er ikke få ganger jeg har dratt meg i håret av ren frustrasjon, altså. Og det er heller ikke få timer med trening jeg har lagt i hunden min, tro det eller ei, haha.

Tren, tren og tren

Jeg pleier alltid være litt redd for å prestere dårlig, selv om jeg egentlig gjør dette for å ha det morro sammen med hunden min. Jeg skal ikke vinne VM. Men det er en fordel og kunne programmet på treninger, for da skal man kunne klare det på stevnet også. Det eneste er at jeg kanskje har begynt å kreve veldig mye mer av hunden min enn hva jeg har gjort tidligere, og det merkes på henne. 2 år gammel hund i sin "ha ha grenser" - periode sammen med økende krav. Det er en utfordring til tider.

Men dersom man trener med større utfordringer enn hva man noengang vil komme til å møte på under ett stevne, så er det faktisk større sjangse for å lykkes.

Tren på at folk stirrer, at folk kommanderer og at det ropes og løpes rundt en.

BOBLA. Deg og din hund - ikke alle andre!

Jeg har veldig lett for å la blikket flake på dommer, publikum, de andre ringene og alle de fantastisk flinke hundene som vandrer rundt på ett stevne. Det er fint, egentlig, men jeg psyker meg selv ut og får helt hetta. Jeg VIL så gjerne prestere. Også er det andre med plettfri fot, perfekt avstand og god flyt. Det er mye bedre og konsentrere seg på seg selv og sin egen hund og heller kunne komme ut av ringen å kunne tenke at hehe yes!! dette gikk ikke så værst.

Små mål og store mål

Ett eller annet vist menneske sa engang at det ikke var noe poeng i å bare ha små mål man kan klare, man må ha store mål også. Mitt er en så lenge bare småmål. Jeg setter både vanskelige og litt enklere mål, slik at vi alltid kan "always look on the bright side of life" mens vi sikter litt høyere.

Syng i hodet

Stevnesangen min er Jungelboken, den går jeg rundt å nynner inne i hodet. Av en eller annen grunn er det relativt avslappende og alt går mye bedre når jeg er med.

IKKE SAMMENLIGN

Det er det teiteste man (og jeg) gjør. Alle har ulike utfordringer og alle har ulike problemer og målsetninger, så det er mye bedre og fokusere på deg og din hund. Hvis Vilja får god fart ut i ruta er det kjempekult! Mens det kanskje er peanuts for andre.

Slutte å psyke ned seg selv

"Hva om" "Tenk om" "Hva hvis" - NEI, NEI, NEI. Det er ikke noe poeng, det er bedre å bare gjøre sitt beste.

Mengdetrening

On it! Haha! Det er helt innafor å dra ofte på stevner og inn i ringen for å venne seg litt til hele greia, det kan faktisk hjelpe en hel masse på prestisjen.

God hundetrening!

(Vi har stevne 1. Mai og jeg kjenner allerede at nervene mine har begynt å melde seg, grøss!!)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

16, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for øyeblikket på Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svært få egentlig har hørt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker også veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - være seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan gå inn og ta en titt, om de føler for det. Jeg legger ut alt fra a til å, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits