Vilja

20. August. 2016

Jeg startet på en reise. Jeg tok med meg ett levende individ som hadde bodd i flere hjem tidligere, en hund som virket vimsete og litt teit, men jeg så noe i henne. Jeg vet ikke helt hva det var. Men hun var noen jeg var villig til å kjempe for. Det skulle vise seg og bli en mer motgangsfylt kamp enn jeg noengang behøvde og ta med en schæfer. Kanskje jeg burde valgt en enklere hund? Har jeg noen ganger tenkt. Men nei, for jeg føler jeg passer sammen med hunden min. Jeg føler en kjemi jeg bare hadde en sjelden gang på agilitybanen med min tidligere bestevenn. Iløpet av de fire månedene som har gått har jeg vurdert og slutte helt med hund, men jeg slo det fort fra meg og bestemte meg for å slutte med å omgåes steder som fikk meg til å tvile på både meg selv og hunden min. Noen ganger må man revurdere drømmene sine, og veien man har pekt ut for seg selv. Samme hvor bittert det er og hvor lei seg man føler seg. 20. August 2016 hentet jeg en hund som såvidt kunne sitt. Nå kan hun til og med logre, det er rørende. Det er ikke sånn at hun står til de perfekte idealene for den rosa drømmen vi alle har. Men hun er en lykkelig, lydig hund til tross for en oppvekst i bur og brakke på en internatskole. Og jeg har mange fine minner sammen med henne. Og flere, flere skal det bli. Hun er kanskje til tider ett esel, og en sta jævel, men hun har også øyeblikk hvor hun er ufattelig hengiven. Hvor hun jobber slik at jeg nesten får tårer i øynene. Og når jeg ser tilbake på hvor vi var, ser jeg en enorm forandring. Det er som å se tilbake på en annen hund. Vi er blitt en ekvipasje, istedenfor to kranglefanter som ikke er enige med hverandre.

Jeg har ledd, bannet, smilt, kjeftet, grått og danset. Vi har hatt våre argumenter om at NEI! Madrassen er ingen middag, NEI! jeg er ikke til for å hoppes på. Og man apporterer apportbukker ikke flasker!

Vi har også hatt treningsøkter hvor jeg nærmest har hylt av glede fordi alt har fungert utmerket. Hvor jeg har følt at vi har funnet bobla vår og handlet i ett med hverandre. Jeg har lært en hel haug av denne hunden, både om meg selv og tusen andre ting. Jeg har trent, jeg har prøvd meg frem og jeg har blitt stående og frustrert dra meg selv i håret i håp om å finne ut hva jeg som hundetrener må forbedre. Jeg har ledd av hundens påfunn, og av mine egne tafatte forsøk på å trene henne. Heldigvis er hun talmodig mens jeg knoter meg frem!

Jeg har sett meg blind på henne mens jeg har tenkt at ingenting fungerer. Også har en eller annen banket vett i meg og bedt meg se tilbake på utgangspunktet.

Alt i alt, er jeg veldig stolt av min lille shitkid (som ikke er noen shitkid lengre) og når vi drar hjem til jula skal hun rett i dusjen for hun lukter helt sinnsykt hund!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

15, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for øyeblikket på Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svært få egentlig har hørt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker også veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - være seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan gå inn og ta en titt, om de føler for det. Jeg legger ut alt fra a til å, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits