Long time no see

Denne uken har vrt en loop av intellektuellt fengende underholdning i bde tekst, film og diskusjon. Igr i engelsken satt jeg og tre andre igjen etter at timen var ferdig, fordi vi var s revet med i filmens tematikk og plotlines, det var intenst. Jeg har aldri sett eller hrt om filmen Disconnect fr, men den traff meg virkelig hardt, kanskje fordi tematikken er Internett og dets pvirkning p mennesker i dagliglivet. Og jeg, jeg er en internet addict. Etter ha sett filmen helt til slutten ble jeg sittende igjen med tusen ubesvarte tanker, sprsml og intrykk. Jeg lever meg s ufattelig latterlig inn i hver enkelt karakters emosjonelle tilstand at jeg ikke klarer se slike filmer med mindre noen bokstavelig talt tvinger meg. Det var mange ganger jeg gjemte ansiktet, ynket meg og smgrt. For herregud. Det var en jvlig film. Og den var jvlig bra ogs. P slutten satt jeg der og funderte, og gjennom hele dagen spilte scener seg igjen og igjen i hodet mitt. Ben Boyd, som tok livet sitt fordi noen opprettet en falsk profil og spredde sjinkanderende bilder av ham til hele skolen. Mike som forskte vre ordentlig, men ble revet med av sin bestekompis Frye. Foreldre som ble kjent med barna sine gjennom den virtuelle verden. Og, det vrste er - det er jo snn det er. 2016, hvor internet kan fortelle deg mer om en person enn noe annet. Selv om man kan fremstille seg selv akkurat som man vil, er man alle litt kjendiser som eksponerer livet sitt i strre eller mindre grad.

Idag var vi i samarbeid med den kulturelle skolesekken p forestillingen Pavlov's tispe. Og dette var ogs en svrt...aktuell forestilling. Den tok opp det med fordommer, og hva som definerer hvem vi er. Den var ogs fengende, og tankevekkende. Jeg vet jo at jeg har fordommer. Det er jeg ikke stolt over, men jeg er ganske bevist p at de er der, selv om jeg prver unng dem. Jeg tar meg selv i vre ett drlig menneske til tider, men jeg tar ogs meg selv i vre ett bra ett. Og jeg fokuserer p de bra tingene jeg gjr. Klikkertrener meg selv litt. Det var ihvertfall en forestilling som falt i smak for min del. Det er rart det der, hvordan alle oppfatter ting forskjellig.

Den siste uken har ogs ett sprsml fenget meg i stor, stor grad (kanskje fordi jeg er litt sr)

Tegn ett monster. Hvorfor er det ett monster?

Snn ellers har jeg lidd litt under konseptet skrivesperre, men den har lsnet litt n. Ting gr s bra for tiden at jeg ikke har vrt i mitt dype skrivehjrne p en stund, men jeg har fortsatt lyst til skrive. Jeg digger jo hvordan jeg kan fortelle gjennom pennen min, og fenge og forskrekke.

Vilja er blitt en dannet frken. Eller, vi har kommet oss til det stadiet hvor vi sammarbeider. Det er ikke lengre diskusjon, det er harmoni. Selv med noen sprell og pbelstreker, er det ikke litt sjarmen i det? Hun fungerer. Selv om det er mye iblant. Og vokse opp p en internatskole har sine pros and cons, men hun er i det minste ufattelig fleksibel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

15, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for yeblikket p Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svrt f egentlig har hrt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker ogs veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - vre seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan g inn og ta en titt, om de fler for det. Jeg legger ut alt fra a til , egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits