Long time no see

Denne uken har vært en loop av intellektuellt fengende underholdning i både tekst, film og diskusjon. Igår i engelsken satt jeg og tre andre igjen etter at timen var ferdig, fordi vi var så revet med i filmens tematikk og plotlines, det var intenst. Jeg har aldri sett eller hørt om filmen Disconnect før, men den traff meg virkelig hardt, kanskje fordi tematikken er Internett og dets påvirkning på mennesker i dagliglivet. Og jeg, jeg er en internet addict. Etter å ha sett filmen helt til slutten ble jeg sittende igjen med tusen ubesvarte tanker, spørsmål og intrykk. Jeg lever meg så ufattelig latterlig inn i hver enkelt karakters emosjonelle tilstand at jeg ikke klarer å se slike filmer med mindre noen bokstavelig talt tvinger meg. Det var mange ganger jeg gjemte ansiktet, ynket meg og smågråt. For herregud. Det var en jævlig film. Og den var jævlig bra også. På slutten satt jeg der og funderte, og gjennom hele dagen spilte scener seg igjen og igjen i hodet mitt. Ben Boyd, som tok livet sitt fordi noen opprettet en falsk profil og spredde sjinkanderende bilder av ham til hele skolen. Mike som forsøkte å være ordentlig, men ble revet med av sin bestekompis Frye. Foreldre som ble kjent med barna sine gjennom den virtuelle verden. Og, det værste er - det er jo sånn det er. 2016, hvor internet kan fortelle deg mer om en person enn noe annet. Selv om man kan fremstille seg selv akkurat som man vil, er man alle litt kjendiser som eksponerer livet sitt i større eller mindre grad.

Idag var vi i samarbeid med den kulturelle skolesekken på forestillingen Pavlov's tispe. Og dette var også en svært...aktuell forestilling. Den tok opp det med fordommer, og hva som definerer hvem vi er. Den var også fengende, og tankevekkende. Jeg vet jo at jeg har fordommer. Det er jeg ikke stolt over, men jeg er ganske bevist på at de er der, selv om jeg prøver å unngå dem. Jeg tar meg selv i å være ett dårlig menneske til tider, men jeg tar også meg selv i å være ett bra ett. Og jeg fokuserer på de bra tingene jeg gjør. Klikkertrener meg selv litt. Det var ihvertfall en forestilling som falt i smak for min del. Det er rart det der, hvordan alle oppfatter ting forskjellig.

Den siste uken har også ett spørsmål fenget meg i stor, stor grad (kanskje fordi jeg er litt sær)

Tegn ett monster. Hvorfor er det ett monster?

Sånn ellers har jeg lidd litt under konseptet skrivesperre, men den har løsnet litt nå. Ting går så bra for tiden at jeg ikke har vært i mitt dype skrivehjørne på en stund, men jeg har fortsatt lyst til å skrive. Jeg digger jo hvordan jeg kan fortelle gjennom pennen min, og fenge og forskrekke.

Vilja er blitt en dannet frøken. Eller, vi har kommet oss til det stadiet hvor vi sammarbeider. Det er ikke lengre diskusjon, det er harmoni. Selv med noen sprell og pøbelstreker, er det ikke litt sjarmen i det? Hun fungerer. Selv om det er mye iblant. Og vokse opp på en internatskole har sine pros and cons, men hun er i det minste ufattelig fleksibel.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

villemw

villemw

15, Lund

Jeg er 00-modell, og bor for øyeblikket på Melsom sammen med hunden min, Vilja. Familien min bor i det lille tettstedet Moi, som ligger i Lund kommune, ett sted svært få egentlig har hørt om. Jeg har en hel haug interesser, deriblant hund. Jeg liker også veldig godt det og kunne utrykke meg gjennom ord - være seg noveller, dikt, eller bare ett enkelt blogginnlegg. Grunnen til at jeg startet og blogge, var i hovedsak at jeg ville ha en utvidelse av instagram - hvor jeg tidligere har skrevet oppdateringene mine. Og ett sted, hvor mennesker, kan gå inn og ta en titt, om de føler for det. Jeg legger ut alt fra a til å, egentlig.

Kategorier

Arkiv

hits